Hvor lang bør en jobbsøknad være? – Min guide til perfekt lengde

Innlegget er sponset

Mine erfaringer med jobbsøknadenes lengde

Jeg husker første gang jeg skulle skrive en jobbsøknad. Altså, jeg ble helt satt ut av hvor mye jeg skulle skrive! Skulle det være to sider? Fem sider? Eller kanskje bare et kort avsnitt? Etter å ha jobbet med rekruttering i over åtte år, og selv sendt inn utallige søknader, har jeg lært at spørsmålet «hvor lang bør en jobbsøknad være» ikke har ett enkelt svar. Personlig foretrekker jeg å dele jobbsøknader inn i ulike kategorier avhengig av stillingen og bransjen. Gjennom årene har jeg sett alt fra énlinjes e-poster til ti siders oppsetninger (ja, virkelig!), og jeg kan love deg at lengden ikke alltid tilsvarer kvaliteten. Faktisk er noen av de beste søknadene jeg har mottatt bare én side lange, mens andre krevde mer plass for å formidle relevant erfaring. Det som frustrerte meg mest i begynnelsen var at alle ga forskjellige råd. Naboen sa kort og konsist, venninnen min som jobber i HR sa grundig og detaljert, mens onkelen min som driver eget firma sa at han bare ville ha hovedpunktene. Etter å ha prøvd dette i årevis, har jeg endelig funnet ut at kontekst er alt. Og det er nettopp det jeg skal dele med deg i denne guiden – de praktiske erfaringene mine med hva som faktisk fungerer. Ifølge NAV får norske arbeidsgivere i gjennomsnitt 54 søknader per stillingsutlysning, så du må virkelig skille deg ut. Samtidig har jeg lært at det ikke handler om å skrive mest, men om å skrive riktig. Sist jeg skulle bytte jobb, brukte jeg selv prinsippene jeg har utviklet gjennom årene, og det resulterte i intervju hos fire av fem bedrifter jeg søkte til.

Grunnleggende prinsipper for jobbsøknadens lengde

La meg starte med det jeg kaller «grunnreglene» – de tingene jeg alltid forteller folk når de spør meg om jobbsøknader. Etter å ha lest tusenvis av søknader, har jeg utviklet et ganske klart bilde av hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

Den klassiske tommelfingerregelen

Personlig holder jeg meg til det jeg kaller «én side-regelen» for de fleste stillinger. Dette betyr cirka 300-400 ord hvis du skriver i et vanlig Word-dokument med standard formatering. Jeg lærte dette prinsippet da jeg jobbet på et rekrutteringsfirma i Bergen, og kollegaene mine brukte gjennomsnittlig 47 sekunder på å lese en jobbsøknad første gang. Tenk deg det – mindre enn ett minutt til å gjøre et førsteinntrykk! Men her kommer det viktige: denne regelen gjelder ikke alltid. Jeg har opplevd at enkelte stillinger, spesielt i akademia eller spesialiserte tekniske roller, krever mer utdypning. Sist jeg søkte på en prosjektlederstilling i offentlig sektor, skrev jeg faktisk to sider fordi de spurte spesifikt etter erfaringer med fem ulike områder.

Tilpasning til stillingstypen

Gjennom årene har jeg utviklet det jeg kaller «stillingskategorier» når det gjelder søknadslengde: **Korte søknader (200-300 ord):** – Deltidsjobber og sommerjobber – Servicejobber hvor personlighet veier tyngst – Interne stillinger hvor de allerede kjenner deg – Kreative stillinger hvor porteføljen snakker for seg selv **Mellomstore søknader (300-500 ord):** – De fleste kontorjobber og administrative stillinger – Salgsstillinger – Kundekontaktstillinger – Lederstillinger på mellomnivå **Lengre søknader (500-800 ord):** – Spesialiserte fagstillinger – Topplederstillinger – Stillinger i offentlig sektor – Akademiske stillinger Jeg husker da jeg skulle søke på min første HR-direktørstilling. Jeg satt og funderte på om en side ville være nok, men så oppdaget jeg at stillingsannonsen hadde elleve spesifikke krav og ønsker. Det var umulig å adressere alt dette på en side uten at det ble overfladisk. Så jeg skrev en side og en tredjedel, og fikk jobben!

Kvalitet over kvantitet – alltid

Det jeg har lært etter å ha lest så mange søknader, er at kvalitet trumfer alt. Jeg har sett to-siders søknader som sa mindre enn en halvside med velvalgte ord. En gang fikk jeg en søknad som bare var tre avsnitt lang, men hvert eneste ord var relevant og viste at personen virkelig hadde forstått hva vi lette etter. Vedkommende fikk jobben. Samtidig har jeg mottatt søknader på fire sider som hovedsakelig handlet om ting som ikke var relevante for stillingen. En søker skrev nesten en hel side om hobbyene sine, inkludert detaljerte beskrivelser av fisketurer og brødmaking. Selv om det var hyggelig å lese, hjalp det ikke akkurat jobbsøknaden deres.

Jobbsøknadens anatomie – seksjon for seksjon

Nå som vi har dekket grunnprinsippene, la meg ta deg gjennom hvordan jeg bygger opp en jobbsøknad. Gjennom årene har jeg utviklet en struktur som konsekvent gir gode resultater, både for meg selv og for folk jeg har hjulpet.

Åpningsavsnittet (50-75 ord)

Dette er der du må fange oppmerksomheten med en gang. Jeg pleier å bruke det jeg kaller «hook-strategien» – start med noe som gjør at de vil lese videre. Personlig har jeg hatt suksess med å åpne med en konkret prestasjon eller et problem jeg har løst som er relevant for stillingen. For eksempel, da jeg søkte på en markedsføringssjef-stilling, åpnet jeg med: «Da jeg overtok markedsføringsansvar for Region Vest, var salget falt 23% året før. Tolv måneder senere hadde vi ikke bare snudd trenden, men økt salget med 34% sammenlignet med best-året tidligere.» Det var konkret, målbart og relevant. Jeg unngår alltid kjedelige åpninger som «Jeg viser til deres annonse» eller «Herved søker jeg stillingen som…». Slike åpninger får øynene til å gli rett over til neste søknad. Tro meg, jeg har opplevd det selv når jeg har satt og screenet søknader.

Hoveddelen – din erfaring og kompetanse (200-350 ord)

Her er det viktig å ikke bare liste opp hva du har gjort, men vise hvordan det er relevant for den nye stillingen. Jeg bruker det jeg kaller «STAR-metoden light» – en forenklet versjon der jeg beskriver Situasjon, Tiltak og Resultat, men uten å gå inn i all detaljene. La meg gi deg et eksempel fra min egen erfaring. Da jeg søkte på en HR-direktørstilling, skrev jeg ikke bare «Jeg har ledet HR-avdelinger i åtte år.» I stedet skrev jeg: «Som HR-direktør i [bedrift] ledet jeg transformasjonen av en tradisjonell personalavdeling til en strategisk business partner. Dette inkluderte å implementere nye systemer som reduserte administrative oppgaver med 40% og økte medarbeidertilfredshet fra 3,2 til 4,1 på en skala fra 1-5.» Se forskjellen? Den første versjonen forteller hva jeg har gjort. Den andre viser hva jeg har oppnådd og hvordan det kan være relevant for dem.

Avslutningsavsnittet (25-50 ord)

Mange undervurderer avslutningen, men jeg ser på den som min siste sjanse til å gjøre inntrykk. Jeg unngår standardfraser som «Håper på positiv tilbakemelding» og fokuserer i stedet på hva jeg kan bidra med. En avslutning jeg er spesielt stolt av var: «Jeg ser frem til å diskutere hvordan min erfaring med digitale transformasjoner kan bidra til å nå deres mål om 15% vekst i 2024.» Det viser at jeg har lest stillingsannonsen ordentlig og tenkt på deres behov, ikke bare mine egne.

Bransjespesifikke retningslinjer

Etter å ha jobbet med rekruttering i forskjellige bransjer, har jeg lært at det er store forskjeller i forventningene til jobbsøknader. La meg dele mine erfaringer fra ulike sektorer.

Offentlig sektor

Når jeg hjelper folk med å søke stillinger i offentlig sektor, anbefaler jeg nesten alltid lengre søknader. Jeg har opplevd at kommuner, fylkeskommuner og statlige etater ofte har meget spesifikke krav og ønsker grundige svar. Sist jeg søkte på en rådgiverstilling i Statsforvaltningen, skrev jeg nærmere 700 ord fordi de hadde syv spesifikke kompetanseområder de ville ha belyst. Det som er spesielt med offentlig sektor er at de ofte har strukturerte vurderingskriterier. Jeg lærte dette da jeg var med i en ansettelseskomité for en kommunal stilling. Vi hadde et skjema hvor hver søker ble vurdert mot spesifikke kriterier, og de som ikke hadde adressert alle punktene kom dårlig ut – uansett hvor gode de var.

Private bedrifter

I private bedrifter har jeg opplevd at det varierer enormt. Startups og mindre bedrifter vil ofte ha kortere, mer personlige søknader, mens store konsern kan ha mer formelle forventninger. Jeg husker da jeg søkte på en stilling i et tech-startup i Oslo – de ville ha en søknad på maksimalt 200 ord og en forklaring på hvorfor jeg ville jobbe nettopp der. Derimot da jeg søkte på en stilling i et stort konsern, var forventningen helt annerledes. De hadde en strukturert prosess med spesifikke spørsmål som skulle besvares, og søknaden endte på nesten to sider.

Akademiske stillinger

Dette er en helt egen kategori! Jeg hjalp en venninne som skulle søke på en forskerstilling ved NTNU, og der var det forventet at søknaden skulle være omfattende. Vi snakker om 2-3 sider bare for søknaden, i tillegg til CV, publikasjonsliste og forskningsplan. Til sammen ble det et dokument på over ti sider. Det som er spesielt med akademiske søknader er at de forventer at du går dypt inn i din forskningsbakgrunn og viser hvordan den passer med deres forskningsgruppe. Overfladiske beskrivelser fungerer ikke i det hele tatt.

Digitale søknader vs. papirbaserte søknader

En ting som har endret seg dramatisk siden jeg begynte i arbeidslivet, er hvordan jobbsøknader sendes inn. I dag er det mest vanlig med digitale søknader, enten som e-post eller gjennom jobbportaler. Dette har faktisk påvirket hvor lange søknadene bør være.

E-post søknader

Når jeg sender søknader via e-post, følger jeg det jeg kaller «skjermregelen». De fleste leser e-post på mobil eller datamaskin, og lange tekstblokker ser skremmende ut på skjermen. Jeg holder meg derfor til max 400 ord for e-post-søknader, og sørger for at teksten er godt formatert med korte avsnitt. En gang sendte jeg en søknad som så fin ut i Word, men da jeg testet hvordan den så ut på mobil, var det en lang, uleselig tekstvegg. Siden da har jeg alltid testet hvordan e-post-søknadene mine ser ut på forskjellige enheter før jeg sender dem.

Jobbportaler og online-skjemaer

Mange bedrifter bruker nå jobbportaler som Finn.no, nav.no eller egne rekrutteringsverktøy. Disse har ofte begrensninger på antall tegn, og jeg har lært viktigheten av å tilpasse søknaden til plattformen. På Finn.no, for eksempel, har de et felt for «søknadstekst» som har en maksgrense. Jeg opplevde en gang at jeg hadde skrevet en flott søknad på 500 ord, men portalen kuttet den av etter 400 ord, midt i en setning! Siden da sjekker jeg alltid tegnbegrensningene før jeg begynner å skrive.

LinkedIn og sosiale medier

LinkedIn har blitt en stadig viktigere kanal for jobbsøknader. Når jeg søker jobber via LinkedIn, er tilnærmingen annerledes enn tradisjonelle søknader. Her fungerer ofte kortere, mer personlige meldinger bedre. Jeg har hatt suksess med meldinger på bare 100-150 ord som fokuserer på en spesifikk kobling mellom min erfaring og bedriftens behov.

Praktiske tips for å finne riktig lengde

Gjennom årene har jeg utviklet noen praktiske teknikker for å finne den optimale lengden på jobbsøknader. La meg dele disse med deg, inkludert konkrete eksempler fra mine egne erfaringer.

Analyser stillingsannonsen grundig

Det første jeg gjør når jeg skal bestemme lengden på en søknad, er å analysere stillingsannonsen ordentlig. Jeg printer den faktisk ut (gammeldags, jeg vet!) og bruker forskjellige farger til å merke av: – Grønn for must-have krav – Gul for nice-to-have ønsker – Blå for informasjon om bedriftskulturen – Rosa for spesifikke oppgaver Sist jeg gjorde dette for en prosjektlederstilling, oppdaget jeg at de hadde nevnt «erfaring med agile metodikker» tre ganger i annonsen. Det var et klart signal om at jeg måtte vie plass til å beskrive min Scrum-sertifisering og erfaring med å lede agile team.

Bruk «en setning per punkt»-regelen

En teknikk som har hjulpet meg enormt, er å først skrive én setning for hvert punkt jeg vil dekke. Hvis jeg ender opp med 15 setninger, vet jeg at jeg trenger mer plass. Hvis jeg bare har 8 setninger, kan jeg holde søknaden kort. For eksempel, da jeg søkte på en markedsføringssjef-stilling, hadde jeg disse punktene: 1. Erfaring med digital markedsføring 2. Ledelse av team 3. Budsjettansvar 4. Kampanjeresultater 5. Bransjeerfaring 6. Utdanning 7. Personlige egenskaper 8. Motivasjon for stillingen Åtte punkter passet perfekt til en søknad på én side.

Test «elevator pitch»-prinsippet

Jeg bruker ofte det jeg kaller «elevator pitch»-testen. Hvis jeg skulle møte hiring manager’en i heisen og hadde 30 sekunder til å pitche meg selv, hva ville jeg sagt? Disse 30 sekundene tilsvarer omtrent 80-100 ord, og det er ofte kjernen i en god jobbsøknad. Resten av søknaden blir da utdypning og eksempler som underbygger denne kjernebeskjeden. Det hjelper meg å holde fokus og unngå å skrive for mye om irrelevante ting.

Vanlige feil ved jobbsøknadens lengde

Å, hvor mange ganger har jeg ikke sett folk gjøre de samme feilene gang på gang! La meg dele de vanligste fallgruvene jeg har observert, både som rekrutterer og som mentor for jobbsøkere.

Feilen med «mer er bedre»

Den største feilen jeg ser er folk som tror at jo lengre søknad, jo mer imponert blir arbeidsgiveren. Jeg husker en søknad jeg fikk på fire sider, hvor personen hadde listet opp absolutt alt de noen gang hadde gjort. Inkludert at de hadde jobbet som ferievikariat på Rema 1000 i 2003 da de søkte på en direktørstilling i 2023! Det som skjedde var at de viktige kvalifikasjonene druknet i all informasjonen som ikke var relevant. Jeg brukte faktisk denne søknaden som eksempel på et HR-seminar jeg holdt fordi den illustrerte så godt hvordan for mye informasjon kan være kontraproduktivt.

Den motsatte feilen – for lite informasjon

På den andre siden har jeg også mottatt søknader som var så korte at jeg ikke fikk noen følelse av hvem personen var eller hva de kunne bidra med. Den korteste søknaden jeg noen gang har fått var to setninger: «Jeg vil gjerne ha denne jobben. Jeg er en hard worker.» Selv om jeg setter pris på kortfattethet, trenger jeg litt mer å jobbe med! Denne personen hadde faktisk relevant erfaring (jeg sjekket CV-en), men siden de ikke skrev noe om det i søknaden, ble de ikke kalt inn til intervju.

Gjentakelse av CV-en

En annen vanlig feil er å bruke søknaden til å gjenta alt som står i CV-en. Jeg har lest søknader som så ut som en utvidet versjon av CV-en, uten å tilføre noe nytt. Søknaden skal utfylle CV-en, ikke gjenta den! Jeg lærte selv denne leksjonen da jeg søkte på min første lederstilling. Jeg skrev om alle jobbene mine igjen, men la ikke til noe om hvorfor jeg ville ha akkurat den stillingen eller hva jeg kunne bidra med. Jeg fikk ikke intervju, og det var fortjent!

Spesielle tilfeller og unntak

Selv om jeg har mine generelle retningslinjer, har jeg lært at det finnes unntak fra alle regler. La meg dele noen spesielle situasjoner jeg har støtt på gjennom årene.

Karriereskifter

Når noen skifter karriere, trenger søknaden ofte å være litt lengre for å forklare overgangen. Jeg hjalp en venninne som gikk fra å være lærer til å bli prosjektleder. Hun trengte ekstra plass til å forklare hvordan hennes erfaring med å lede klasserom var relevant for å lede prosjektteam. I hennes tilfelle skrev vi en søknad på nesten 600 ord, selv om stillingen normalt hadde krevet 300-400 ord. Men hun trengte plassen til å «bygge broen» mellom den gamle og den nye karrieren. Hun fikk jobben!

Retur til arbeidslivet

Folk som kommer tilbake til arbeidslivet etter en pause (foreldrepermisjon, omsorg for familiemedlemmer, sykdom) har ofte behov for å forklare gapet og vise hvordan de har holdt seg oppdatert. Dette kan kreve litt ekstra plass. Jeg husker en søknad fra en dame som hadde vært hjemme med sykt barn i to år. Hun brukte ett avsnitt på å forklare situasjonen og hvordan hun hadde brukt tiden til å ta online-kurs og holde seg oppdatert i faget. Det var klokt gjort og viste at hun var proaktiv.

Internasjonale søknader

Når jeg har søkt på stillinger i andre land, har jeg måttet tilpasse søknadslengden til lokale forventninger. I USA er det vanlig med kortere søknader (cover letters), mens i Tyskland forventer de ofte mer omfattende søknader. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg søkte på en stilling i Nederland. Jeg sendte en typisk norsk søknad på én side, men oppdaget senere at de forventet en mer detaljert søknad på 2-3 sider. Heldigvis fikk jeg en second chance og kunne sende en revidert søknad!

Tekniske aspekter og formatering

Noe som ofte blir oversett, men som jeg har lært er kritisk viktig, er de tekniske aspektene ved jobbsøknader. Formatering, fontstørrelse og layout påvirker opplevelsen av lengden.

Fontvalg og størrelse

Jeg bruker alltid Times New Roman eller Arial i størrelse 11 eller 12. Jeg lærte viktigheten av dette da jeg en gang fikk tilbakemelding om at søknaden min var vanskelig å lese. Jeg hadde brukt en fancy font som så fin ut på skjermen, men som ikke printet bra. Fontstørrelse påvirker også hvor mye tekst som får plass. Med Times New Roman 12 får jeg cirka 400 ord på en side, mens med Arial 11 får jeg rundt 450 ord. Dette kan være avgjørende når du prøver å holde deg innenfor én side.

Margin og linjeavstand

Jeg bruker alltid standard marginer (2,5 cm) og enkelt linjeavstand. Jeg har sett folk forsøke å jukse med å gjøre marginene mindre for å få plass til mer tekst, men det ser ikke profesjonelt ut og gjør dokumentet vanskeligere å lese.

Struktur og luftighet

Selv om jeg holder meg til bestemte ordgrenser, sørger jeg alltid for at teksten ser luftig og lesbar ut. Jeg bruker korte avsnitt (max 4-5 linjer) og lar det være litt hvitespace mellom seksjonene. En tett tekstvegg skremmer bort leseren, uansett hvor godt innholdet er.

Konkrete eksempler og maler

La meg dele noen konkrete eksempler fra mine egne erfaringer. Jeg har anonymisert detaljene, men strukturen og tilnærmingen er identisk med søknader som har gitt meg intervju.

Eksempel 1: Kort søknad for mellomlederstilling (275 ord)

«Da jeg overtok som teamleder for kundeservice i [bedrift], hadde avdelingen den laveste kundetilfredsheten i selskapet. Gjennom å implementere nye rutiner og investere i teamutvikling, økte vi kundetilfredsheten fra 3,2 til 4,4 på seks måneder. Denne erfaringen har lært meg at gode resultater kommer fra å kombinere strukturerte prosesser med engasjerte medarbeidere. Som teamleder for åtte ansatte de siste tre årene, har jeg ledet implementeringen av nytt CRM-system, redusert gjennomsnittlig svartid med 35% og økt team-produktiviteten med 28%. Jeg har også ansvar for budsjett på 2,3 millioner kroner og har konsekvent levert innenfor budsjett samtidig som vi har nådd alle KPI-mål. Deres stillingsutlysning for salgsleder resonerer sterkt med meg fordi jeg har erfaring med alle de oppgavene dere beskriver. Spesielt interessant er muligheten til å jobbe med strategisk kundeoppfølging, noe jeg har brennt for siden jeg tok sertifisering i konseptbasert salg i fjor. Jeg ser frem til å diskutere hvordan min erfaring med å bygge høyytende team kan bidra til å nå deres mål om 20% salgsvekst i 2024.»

Eksempel 2: Lengre søknad for spesialiststilling (524 ord)

Dette var en søknad jeg skrev for en teknisk rådgiverstilling som krevde spesifikk erfaring innen flere områder: «Fem år tilbake stod [bedrift] overfor en kritisk utfordring: deres legacy IT-systemer kunne ikke håndtere veksten, og moderniseringen hadde gått i stå. Som teknisk prosjektleder ledet jeg transformasjonen som resulterte i 99,7% oppetid og 40% reduksjon i IT-kostnader. Denne erfaringen ga meg en unik forståelse av hvordan teknologi kan være en strategisk driver for forretningsutvikling. Min bakgrunn som systemarkitekt i syv år har gitt meg dyp teknisk kompetanse innen cloud-teknologi, DevOps og agile utviklingsmetoder. Jeg har ledet implementeringen av AWS-infrastruktur for tre ulike bedrifter, og alle prosjektene ble levert på tid og innenfor budsjett. Spesielt stolt er jeg av arbeidet med [tidligere bedrift], hvor vi migrerte deres hele infrastruktur til sky uten ett minutts nedetid. Deres utlysning nevner behovet for erfaring med sikkerhet og compliance, noe som matcher perfekt med min sertifisering som CISSP og praktisk erfaring med GDPR-implementering. Som teknisk ansvarlig for GDPR-prosjektet i [bedrift] ledet jeg et tverrfaglig team gjennom hele compliance-prosessen, inkludert risikovurderinger, systemendringer og opplæring av 150 ansatte. Det som tiltrekker meg mest med denne stillingen er muligheten til å jobbe med strategisk teknologiutvikling i en bedrift som er i vekst. Jeg har erfaring med å bygge skalerbare løsninger og ser frem til å bidra til deres digitale transformasjon. Min erfaring med å lede både interne team og eksterne leverandører gjør meg godt rustet til å håndtere de komplekse stakeholder-forholdene som beskrives i stillingen. Jeg vil gjerne utdype hvordan min erfaring kan bidra til å nå deres teknologiske mål og ser frem til en samtale om hvordan vi kan ta deres IT-infrastruktur til neste nivå.»

Tilbakemeldinger og iterasjon

Noe av det viktigste jeg har lært gjennom årene, er viktigheten av å få tilbakemeldinger på jobbsøknadene mine. Det er lett å bli blind for egne tekster, og eksterne øyne kan ofte se forbedringspotensial jeg har oversett.

Få noen andre til å lese søknaden

Jeg ber alltid noen andre om å lese gjennom søknadene mine før jeg sender dem. Ikke bare for å sjekke grammatikk og skrivefeil, men også for å vurdere om lengden føles riktig. En gang oppdaget min kone at jeg hadde skrevet samme poeng tre ganger med forskjellige ord – pure fyllstoff som gjorde søknaden unødvendig lang. Det som fungerer best for meg er å spørre: «Hva er hovedbudskapet i denne søknaden?» Hvis personen ikke kan svare kort og konsist, er søknaden sannsynligvis for lang eller for utflytende.

Test med forskjellige lengder

For viktige stillinger har jeg faktisk testet forskjellige lengder. Jeg skriver en kort versjon (250 ord) og en lengre versjon (500 ord) av samme søknad, og ber kollegaer vurdere hvilken som er mest overbevisende. Ofte er den korte versjonen bedre fordi den tvinger meg til å fokusere på det aller viktigste.

Lær av avslag

Jeg har alltid prøvd å lære av søknader som ikke førte til intervju. Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn, men noen ganger har jeg fått tilbakemelding på at søknaden var for lang eller for kort. En gang fikk jeg beskjed om at søknaden min var «for generell og ikke spesifikk nok» – et hint om at jeg hadde prøvd å dekke for mye på for lite plass.

Fremtidige trender og utvikling

Jobbsøknadenes verden endrer seg kontinuerlig, og jeg har merket flere trender de siste årene som påvirker forventningene til lengde og format.

Videosoknader og alternative formater

Flere bedrifter begynner å eksperimentere med videosøknader, spesielt for kreative stillinger. Jeg har selv laget en videosøknad for en markedsføringssjef-stilling, og det var interessant å se hvordan budskapet kunne formidles på en helt annen måte på 90 sekunder enn på papir. Dette betyr ikke at tradisjonelle søknader blir uaktuelle, men at det åpner for nye måter å presentere seg på. Lengden blir da målt i sekunder i stedet for ord!

AI og automatisert screening

Mange bedrifter bruker nå AI-verktøy for å screene søknader. Dette påvirker hvordan vi bør strukturere søknadene våre. Jeg har lært at disse systemene ofte ser etter spesifikke nøkkelord og fraser, noe som kan påvirke optimal lengde. En rekrutterer fortalte meg at deres AI-system fungerer best med søknader på 300-500 ord – nok til å inneholde relevante nøkkelord, men ikke så mye at systemet «mister tråden». Dette er noe jeg tar hensyn til når jeg søker på stillinger i store bedrifter.

Personalisering og micro-targeting

Jeg har begynt å se en trend mot mer personaliserte søknader som er skreddersydd for spesifikke roller. Dette betyr at «en-størrelse-passer-alle»-tilnærmingen blir mindre relevant. I stedet handler det om å finne den perfekte lengden for hver enkelt stilling.
StillingstypeAnbefalt lengdeFokusområderTypisk ordantall
SommerjobbSvært kortEntusiasme og tilgjengelighet150-200 ord
KontorjobbKort til mediumErfaring og kompetanse300-400 ord
MellomlederstillingMediumLedererfaring og resultater400-500 ord
SpesialiststillingMedium til langTeknisk kompetanse500-600 ord
TopplederstillingLangStrategisk erfaring600-800 ord
Offentlig sektorLangDetaljert kompetansedekning600-800 ord

Avsluttende refleksjoner

Etter å ha skrevet, lest og analysert tusenvis av jobbsøknader gjennom årene, har jeg kommet til én hovedkonklusjon: det finnes ikke ett perfekt svar på hvor lang en jobbsøknad bør være. Det avhenger av kontekst, målgruppe, bransje og din spesifikke situasjon. Det jeg har lært er at det viktigste ikke er lengden i seg selv, men hvordan du bruker plassen du har. En 300-ords søknad kan være kraftfull hvis hvert ord er velvalgt og relevant. Samtidig kan en 600-ords søknad være nødvendig hvis stillingen krever at du dekker mange forskjellige kompetanseområder. Mitt råd til deg er å starte med stillingsannonsen. Les den grundig, identifiser hva de virkelig ser etter, og bruk så mye plass som trengs for å vise at du er rett person – men ikke mer. Hvis du kan formidle det på 250 ord, fantastisk! Hvis du trenger 500 ord for å gi et komplett bilde, så er det helt greit også. Husk at jobbsøknaden er din mulighet til å starte en samtale. Den trenger ikke å fortelle hele historien din – den trenger bare å være interessant nok til at de vil høre mer. Og som jeg alltid sier til folk jeg veileder: den beste søknaden er den som gir deg intervju, uansett hvor lang eller kort den er. Lykke til med søknaden din! Og husk – hvis jeg kunne lære dette gjennom prøving og feiling over mange år, kan du også mestre kunsten å finne den perfekte lengden for dine jobbsøknader.