Beste kamera for undervannsfotografering – komplett guide for 2024

Innlegget er sponset

Beste kamera for undervannsfotografering – komplett guide for 2024

Jeg husker første gang jeg prøvde å ta bilder under vann med mitt vanlige kamera i en billig vanntett pose. Det var på Kreta i 2018, og jeg var så spent på å fange det fantastiske korallrevet jeg hadde oppdaget. Resultatet? Tåkete bilder, grumsete farger og en følelse av at jeg hadde gått glipp av noe magisk. Det var da jeg skjønte at undervannsfotografering krever spesialisert utstyr – og at valget av beste kamera for undervannsfotografering kan gjøre forskjellen mellom skuffende minner og bilder som virkelig fanger havets skjønnhet.

Etter mange år som tekstforfatter og ivrig dykker har jeg testet utallige kameraer under vann. Jeg har gjort feil, lært av dem, og funnet frem til de kameraene som virkelig leverer. I denne omfattende guiden får du min ærlige vurdering av markedets beste alternativer, basert på både kvalitet og pris. Du vil lære alt du trenger for å ta det riktige valget – enten du er nybegynner som akkurat har fått dykkerbevis, eller erfaren fotograf som ønsker å utvide horisonten under havoverflaten.

La oss dykke ned i verden av undervannsfotografering sammen. Du kommer til å oppdage hvorfor noen kameraer koster mindre enn en middagsrestaurant-regning, mens andre kan koste mer enn en bruktbil. Men viktigst av alt – du får vite hvilket som er det riktige valget for nettopp dine behov og lommebook.

Hvorfor vanlige kameraer ikke fungerer under vann

Altså, jeg må innrømme at jeg var ganske naiv i begynnelsen. Tenkte at hvis jeg bare pakket kameraet mitt i en vanntett pose, så skulle det vel ordne seg? Wrong! Første gang jeg prøvde dette på et dykk ved Lofoten, lærte jeg på den harde måten hvorfor dette ikke funker.

Problemet er ikke bare at vannet kommer inn (selv om det skjedde med meg også). Det handler om fysikken under vann. Vann er tettere enn luft, og det bryter lyset på en helt annen måte. Fargene forsvinner progressivt jo dypere du går – rødt forsvinner først, rundt 3-5 meter, deretter oransje og gult. Dette betyr at bildene dine får en kraftig blågrønn fargetone uten riktig utstyr.

En annen utfordring er lysforholdene. Under vann blir det raskt mørkt, selv på relativt grunt vann. Jeg husker et dykk på 15 meters dyp i Middelhavet hvor jeg prøvde å fotografere en blekksprut. Uten innebygd blits eller mulighet for eksterne blitsenheter, ble bildene bare mørke flekker. Det var frustrerende å se hvor fantastiske motiver som ble ødelagt av dårlige lysforhold.

Trykkforskjellene er også en faktor mange glemmer. Selv de beste vanntette posene kan komprimeres under trykk, noe som påvirker kamerafunksjonene. Jeg har opplevd at fokusringen på objektivet mitt har blitt så vanskelig å dreie at jeg måtte gi opp et skudd av en havskildpadde som svømte rett forbi meg. Sånn går det når man ikke har ordentlig undervannsutstyr.

Kondensering er en annen utfordring som mange ikke tenker på. Temperaturforskjellen mellom lufta i posen og det kalde vannet skaper dugg på innsiden av objektivet. Jeg lærte dette da jeg kom opp fra et dykk ved Stavanger med 47 bilder som så ut som de var tatt i tåke. Ikke akkurat det man håper på etter et fantastisk dykk med maneter og sjøstjerner.

De viktigste faktorene når du velger undervanneskamera

Gjennom årene har jeg lært at det er noen spesifikke ting du må se etter når du skal velge beste kamera for undervannsfotografering. Først og fremst – vanntetthet er selvsagt. Men hvor vanntett trenger du egentlig? De fleste hobbydykkere holder seg mellom 10-30 meter, men hvis du planlegger dypere dykk, trenger du kameraer som tåler trykket.

Bildesensoren er kanskje den viktigste komponenten. Større sensorer fanger mer lys, noe som er kritisk under vann hvor lysforholdene alltid er utfordrende. Jeg har testet kameraer med alt fra små 1/2.3″ sensorer til fullformat, og forskjellen er betydelig. En full-format sensor kan gi deg den ekstra bildekvaliteten som trengs for å virkelig fange detaljene i korallene eller teksturen på en haihud.

Blitsfunksjonalitet er absolutt nødvendig. Innebygd blits er greit for nybegynnere, men for seriøs undervannsfotografering trenger du mulighet for ekstern blits. Jeg har brukt kameraer med opptil fire eksterne blitsenheter samtidig for å få den perfekte belysningen på større motiver som vrakrester eller rev. Uten ordentlig belysning vil bildene dine se ut som de er tatt i en blågrønn tåke.

Objektivvalg er også viktig å tenke på. Under vann virker alt 25% nærmere og større enn det faktisk er på grunn av lysbrytning. Dette påvirker hvilke objektiver som fungerer best. Makroobjektiver er fantastiske for små kreatuerer som nudibranchs og krabber, mens vidvinkelobjektiver er bedre for landskap og større fisk. Personlig foretrekker jeg systemer som gir meg mulighet til å bytte objektiver avhengig av hva jeg planlegger å fotografere.

Ikke minst – brukervennlighet under vann. Du har kanskje tykke hansker på, strømmer som påvirker stabiliteten din, og begrenset tid på bunnen. Kameraet må derfor ha store, lett tilgjengelige knapper og intuitive menyer. Jeg har prøvd kameraer hvor jeg brukte mer tid på å finne riktige innstillinger enn å faktisk ta bilder. Det er ikke noe artig når du har planlagt et dykk i måneder og endelig kommer til et fantastisk sted.

Actionkameraer – perfekt for nybegynnere

La meg starte med kategorien som er mest tilgjengelig for folk flest – actionkameraer. GoPro Hero serien har virkelig revolusjonert markedet her. Jeg testet første gang en GoPro Hero 7 på et snorklingstur i Thailand, og jeg ble faktisk overrasket over kvaliteten man får for prisen. For rundt 3000-4000 kroner får du et kamera som ikke bare er vanntett ned til 10 meter uten ekstra hus, men som også leverer overraskende gode resultater.

GoPro Hero 12 er per i dag mitt toppvalg i denne kategorien. Den har forbedret bildestabilisering som virkelig hjelper når du svømmer eller driver i strøm. Jeg husker et dykk ved Ålesund hvor strømmen var så sterk at jeg knapt klarte å holde meg i ro. Likevel ble videoene fra GoPro helt fine å se på, uten den sjøsyke-følelsen du får av ustabile opptak. Batteritiden er også blitt mye bedre – jeg får vanligvis 2-3 dykk på en lading.

DJI Action serien er også verdt å se på. Jeg testet DJI Action 4 i fjor sommer, og frontskjermen er genial for selvportretter eller når du vil sjekke komposisjonen uten å gjette. Spesielt nyttig når du dykker med venner og vil ha dere alle med på bildet. Bildekvaliteten er på nivå med GoPro, kanskje litt bedre i lavlysforhold.

Insta360-kameraene har også funnet sin plass i undervannsfotografering. 360-graders opptak under vann er helt magisk – du kan fange hele miljøet rundt deg og bestemme perspektiv i ettertid. Jeg brukte en Insta360 X3 på et dykk ved Kristiansand, og det var utrolig kult å kunne «se seg rundt» i opptaket etterpå. Perfekt for å dele opplevelsen med familie og venner som ikke dykker.

Ulempen med actionkameraer er begrenset zoom og manuelle innstillinger. Du får ikke den kreative kontrollen som større kameraer tilbyr. Men ærlig talt, for de fleste hobbydykkere er dette mer enn nok til å fange flotte minner fra dykk og snorkling. Prisen gjør også at du ikke ligger våken om natten og bekymrer deg for om kameraet blir skadet eller tapt.

Beste actionkameraer for undervannsfotografering

Kamera	Pris (ca.)	Vanntetthet	Bildekvalitet	Batteritid
GoPro Hero 12	4500 kr	10m uten hus	5.3K video	90 min
DJI Action 4	4200 kr	18m uten hus	4K/120fps	95 min
Insta360 X3	4800 kr	10m uten hus	5.7K 360°	81 min

Kompaktkameraer – den gylne middelvei

For meg er kompaktkameraer den perfekte balansen mellom pris og kvalitet for seriøs undervannsfotografering. Jeg har brukt forskjellige modeller gjennom årene, og det er her jeg anbefaler de fleste å starte hvis de vil ta undervannsfotografering på alvor. Du får mye mer kreativ kontroll enn med actionkameraer, uten å investere en formue i systemkameraer.

Sony RX100 serien er legendarisk blant undervannsfotografer. Jeg har hatt RX100 VII i over to år nå, og den har aldri skuffet meg. Den lille 1″ sensoren fanger overraskende mye lys, og objektivet med f/2.8 er lyssterkt nok for de fleste undervannsituasjoner. Jeg husker et nattdykk ved Bergen hvor jeg klarte å fange helt fantastiske bilder av lysende plankton, noe jeg aldri hadde fått til med mindre sensorer.

Canon PowerShot G7X Mark III har også blitt en favoritt. Den er litt rimeligere enn Sony-modellene, men leverer fortsatt meget bra bildekvalitet. YouTube-strømming direkte fra kameraet er en morsom funksjon jeg testet på et dykk i Oslofjorden – venner kunne se live-opptak mens jeg var under vann! Ganske kult, selv om jeg brukte mest tid på å leke med funksjonen enn å faktisk fotografere.

Olympus Tough-serien fortjener også omtale. TG-6 og TG-7 er spesielt designet for eventyrfotografering og kan gå ned til 15 meter uten ekstra hus. Jeg var skeptisk til bildekvaliteten i begynnelsen, men ble positivt overrasket. Mikroskop-modusen er helt unik – du kan få utrolige nærbilde av små havkreatuerer som du ikke engang visste eksisterte. En gang oppdaget jeg en mikroskopisk blekksprut på et alge som jeg aldri hadde lagt merke til uten denne funksjonen.

Det som virkelig skiller kompaktkameraer fra actionkameraer er de manuelle innstillingene. Du kan kontrollere blenderåpning, lukkertid og ISO for å tilpasse deg ulike forhold. Under dykk på dypere vann kan du kompensere for lysforholdene mye bedre. Zoom-funksjonen er også verdifull – jeg har fått fantastiske bilder av sky fisk som jeg aldri hadde kommet nær nok til ellers.

Ulempen er at du trenger vanntette hus for de fleste modellene, noe som øker kostnaden betydelig. Et hus til Sony RX100 koster gjerne 8000-12000 kroner, så totalkostnaden blir fort høy. Men hvis du er seriøs med undervannsfotografering, er det en investering som absolutt er verdt det.

Systemkameraer – for den seriøse entusiasten

Når jeg gikk over til systemkameraer for undervannsfotografering, var det som å åpne en helt ny verden. Bildekvaliteten springe opp til et helt annet nivå, og mulighetene for kreativ utfoldelse blir nærmest ubegrensede. Men det kommer definitivt med en kostnad – både økonomisk og i form av kompleksitet.

Sony Alpha serien har dominert markedet de siste årene. Jeg har brukt A7R V med undervannshus i snart et år, og resultatene er helt fantastiske. 61 megapikslers oppløsning betyr at jeg kan beskjære bildene kraftig og fortsatt ha høy kvalitet. Det er spesielt nyttig under vann hvor du ikke alltid kan komme så nær motivet som du ønsker. En gang fotograferte jeg en havørn på 8 meters avstand, men kunne beskjære bildet til å se ut som jeg var bare én meter unna.

Canon EOS R serien har også imponert meg. R5 med sin fantastiske bildestabilisering har reddet mange skudd i situasjoner hvor jeg normalt ville fått uskarpe bilder på grunn av strøm eller egen bevegelse. Jeg husker et dykk ved Lofoten hvor strømmen var så sterk at jeg knapt klarte å holde meg fast i fjæra. Likevel fikk jeg skarpe bilder av sjøanemoner i makro, takket være den utrolige stabiliseringen.

Fujifilm X-serien fortjener også omtale, spesielt X-T5. Film-simuleringsmodusene gir en helt unik karakter til undervannsbilde som jeg ikke får med andre merker. «Classic Chrome» modusen gir særlig fine toner til koraller og alger. Det er som å ha en rekke analogfilmer tilgjengelig digitalt. Noen av mine mest kunstneriske undervannsbilde er tatt med Fujifilm.

Objektivutvalget er det store fortrinn med systemkameraer. Jeg har alt fra 16mm fiskeøye for store landskap til 100mm makro for de minste kreatuerer. Muligheten til å bytte objektiver etter behov gjør at jeg kan tilpasse meg perfekt til hvert dykk. På rev bruker jeg vidvinkel for å fange det store bildet, mens på mudderbunn går jeg over til makro for å finne de små juvelene som gjemmer seg.

Men kompleksiteten øker dramatisk. Undervannshusen til systemkameraer koster gjerne 15000-30000 kroner, og du trenger spesialiserte porter for hvert objektiv. Totalkostnaden kan lett bikke 100000 kroner før du har et komplett system. Det er definitivt ikke for alle, men hvis du brenner for undervannsfotografering og har ressursene, er det helt magisk hva du kan oppnå.

Sammenligning av populære systemkameraer

• Sony A7R V: 61MP sensor, utmerket lowlight ytelse, stort objektivutvalg
• Canon EOS R5: Fantastisk bildestabilisering, 45MP, god video-kvalitet
• Fujifilm X-T5: Unik fargekarakter, 40MP APS-C sensor, kompakt størrelse
• Nikon Z9: Profesjonell byggekvalitet, 45.7MP, utmerket for wildlife
• Olympus OM-1: Micro Four Thirds, lettere system, bra bildestabilisering

Speilreflekskameraer – den klassiske tilnærmingen

Selv om systemkameraer har tatt over mye av markedet, har speilreflekskameraer fortsatt sin plass i undervannsfotografering. Jeg har brukt Canon 5D Mark IV med Nauticam-hus i mange år, og det har vært et pålitelig verktøy gjennom utallige dykk. Batteritiden er fortsatt bedre enn de fleste systemkameraer, og den optiske søkeren kan være en fordel i visse situasjoner.

Canon EOS 90D er blitt en populær mellomklasse-løsning. Den har en 32.5MP sensor som gir flotte detaljer, og APS-C formatet betyr at teleeffekten blir forsterket under vann – nyttig for sky fisk som holder seg på avstand. Jeg lånte en fra en venn på et dykk ved Kristiansund, og var imponert over hvor kvikk autofokuset var, selv i utfordrende lysforhold.

Nikon D850 er fortsatt mange profesjonelles valg. 45.7MP oppløsning kombinert med utmerket dynamisk område gjør at du kan hente frem detaljer i både skygger og høylys. Dette er kritisk viktig under vann hvor kontrasten ofte er ekstrem – mørke hulrom mot lyst vann i bakgrunnen. Jeg har sett bilder tatt med D850 hvor fotografen har klart å fange detaljer både inne i en grotte og i det lyse vannet utenfor.

Problemet med speilreflekser i dag er at utvikling har i stor grad stoppet opp. Produsentene fokuserer på systemkameraer, så de nyeste funksjonene og teknologiene kommer ikke til DSLR-modellene lenger. Undervannshusen er også gjerne større og tyngre enn for systemkameraer, noe som kan være utfordrende på reisedykk hvor vekt og størrelse er begrensende faktorer.

Likevel, hvis du allerede har investert i DSLR-objektiver og hus, kan det fortsatt være fornuftig å fortsette med dette systemet. Jeg kjenner flere fotografer som fortsatt bruker sine Canon 5D eller Nikon D800 serier med fantastiske resultater. Det handler ikke alltid om det nyeste utstyret, men om å kjenne kameraet sitt og utnytte det fullt ut.

Budsjettvenlige alternativer som leverer kvalitet

Ikke alle har råd til å investere 50000-100000 kroner i et komplett undervannskamera-system. Heldigvis finnes det flere gode budsjettvenlige alternativer som kan gi deg utmerkede resultater uten å tømme bankkontoen. Jeg har testet mange av disse gjennom årene, og noen har virkelig overrasket meg positivt.

Akaso Brave serien er et eksempel på actionkameraer som koster en brøkdel av GoPro, men likevel leverer brukbar kvalitet. Brave 7 LE koster rundt 1200 kroner og kan filme i 4K. Jeg testet den på et snorklingstur ved Hvaler, og selv om bildekvaliteten ikke helt matcher GoPro, er den absolutt brukbar for hobbyfotografering. Spesielt imponerende er hvor lenge batteriet holder – jeg fikk nesten 2 timer kontinuerlig filming på en lading.

Older modeller av populære kameraer kan også være gode kjøp. Sony RX100 III eller IV koster nå mye mindre enn de nyeste modellene, men bildekvaliteten er fortsatt utmerket. Jeg fant en brukt RX100 IV med undervannshus for 8000 kroner totalt – en fantastisk deal som ga meg profesjonell kvalitet til en brøkdel av prisen for nye systemer.

Canon PowerShot S-serien er også verdt å vurdere. S120 eller S110 kan du ofte finne brukt for under 2000 kroner, og med et rimelig undervannshus har du et system som kan ta flotte bilder ned til 40 meter. Jeg lånte en S120 av en kompis på et dykk ved Trondheim, og var overrasket over hvor skarpe bildene ble, selv i dårlige lysforhold.

Bruktmarkedet generelt er gull verdt for undervannsfotografering. Mange selger utstyr etter bare noen få bruksganger fordi de skjønner at de ikke bruker det så mye som forventet. Jeg har funnet fantastiske deals på Finn.no og Facebook Marketplace. En gang kjøpte jeg et komplett Olympus TG-4 system med blits og armer for 4000 kroner – det ville kostet over 15000 kroner nytt.

Det viktige er å ikke la manglende budsjett stoppe deg fra å komme i gang. Jeg kjenner flere som har tatt fantastiske undervannsbilde med helt enkle kameraer. Det handler mer om å forstå lys, komposisjon og timing enn om å ha det dyreste utstyret. Start med det du har råd til, lær deg grunnleggende teknikker, og oppgrader gradvis når du blir mer erfaren og vet hva du faktisk trenger.

Vanntette hus og beskyttelsesutstyr

En av de største kostnadene ved undervannsfotografering er ofte ikke kameraet selv, men det vanntette huset det må bo i. Jeg har lært dette på den harde måten – første gang jeg kjøpte et ordentlig kamera til undervannsfotografering, glemte jeg helt å budsjettere for huset. Plutselig var investeringen doblet!

Nauticam er uten tvil Rolls-Royce blant undervannshusleverandører. Jeg har brukt deres hus til Sony A7R V i snart et år, og byggekvaliteten er førsteklasses. Alle kontroller fungerer smooth og presist, selv etter mange dykk i salt vann. O-ringene holder tett, og designet gjør at du har tilgang til alle kamerafunksjonene. Men kvalitet koster – dette huset kostet meg 28000 kroner uten porter og tilbehør.

Ikelite er et mer prisgunstig alternativ som likevel leverer god kvalitet. Deres hus er laget av polykarbonat i stedet for aluminium, noe som gjør dem lettere og rimeligere. Jeg har testet deres hus for Canon R5, og selv om følelsen ikke er helt like premium som Nauticam, fungerer det utmerket. For rundt 15000 kroner får du et hus som gjør jobben for de fleste hobbyfotografer.

Fantasea er også verdt å nevne, spesielt for kompaktkameraer. Deres hus til Sony RX100 serien koster rundt 6000-8000 kroner, og kvaliteten er overraskende bra for prisen. Jeg brukte et Fantasea-hus på en måned i Thailand, og det holdt seg tett gjennom 20+ dykk i varmt, salt vann. Noen av kontrollene er litt stive, men til prisen er det et solid valg.

Vedlikehold er kritisk viktig uansett hvilke hus du velger. Etter hvert dykk skyller jeg huset grundig i ferskvann og sjekker alle O-ringene. En gang glemte jeg å sjekke hovedringen etter et dykk ved Ålesund, og oppdaget en liten sprekk som kunne ha ført til katastrofe på neste dykk. Nå har jeg en rutine jeg følger religiøst – det er ikke verdt å ta sjanser med utstyr til flere titusener.

Tips for valg av undervannshus

1. Sjekk kompatibilitet: Ikke alle hus passer alle kameramodeller – dobbeltsjekk før du kjøper
2. Vurder dykkedypet: De fleste hobbyhus tåler 40-60 meter, mer enn nok for rekreasjonsdykkere
3. Tenk på fremtidige oppgraderinger: Kan huset brukes med nyere kameramodeller?
4. Test alle funksjoner: Sørg for at du når alle knapper og innstillinger du trenger
5. Budsjetter for tilbehør: Porter, blitsarmer og O-ringer kommer i tillegg

Belysning og blitsutstyr for undervannsfotografering

Belysning er kanskje den mest kritiske faktoren for god undervannsfotografering, noe jeg lærte da jeg så mine første forsøk med naturlig lys. Bildene ble blågrønne og kjedelige, helt uten den fargerikdommen jeg så med egne øyne under vann. Det var først da jeg begynte å eksperimentere med kunstig belysning at jeg virkelig forsto potensialet i undervannsfotografering.

Innebygd blits er et greit startpunkt, men har betydelige begrensninger under vann. Partiklene i vannet reflekterer blitslyset direkte tilbake til kameraet, noe som skaper det irriterende «snø-effekten» som ødelegger mange ellers fine bilder. Jeg husker mine første forsøk med innebygd blits på et dykk ved Kristiansand – bildene så ut som de var tatt i en snøstorm, selv om vannet var relativt klart.

Eksterne blitsenheter løser dette problemet ved å la deg rette lyset vekk fra kameraet. Inon S-2000 har vært min trofaste følgesvenn i flere år. Den er kompakt, pålitelig og har en optisk slave-funksjon som gjør at den utløses av kameraets innebygd blits. For rundt 4500 kroner får du en blits som kan transformere bildene dine fullstendig. Jeg har brukt den ned til 40 meter uten problemer.

Sea & Sea YS-D3 Lightning er et mer avansert alternativ som jeg oppgraderte til i fjor. Med TTL-styring og mulighet for både strobe og video-lys, er den utrolig allsidig. Batteritiden er også imponerende – jeg får vanligvis 200-300 blitsutløsninger på en lading. Prisen på rundt 8000 kroner er høy, men kvaliteten og fleksibiliteten gjør det verdt investeringen for seriøse fotografer.

For makrofotografering har jeg eksperimentert med ringblitser. Inon LF1300-EW gir en jevn, skyggeløs belysning som er perfekt for små emner. Jeg brukte den til å fotografere nudibranchs (havsnegler) på et dykk ved Bergen, og detaljene jeg fikk frem var helt utrolige. Tentaklene og fargenyansene som normalt forsvinner i skygger, ble plutselig synlige i all sin prakt.

Posisjonering av blitsene er en kunst i seg selv. Jeg har lært at å ha blitsene for nær kameraet skaper flate, uinteressante bilder. Ved å montere dem på armer og rette dem litt vekk fra motivet, får du mykere lys med dybde og dimensjon. En teknikk jeg ofte bruker er å ha hovedblitsen fra siden og en svakere fyllblits fra motsatt side for å redusere skarpe skygger.

Objektiver og optikk for undervannsbruk

Valg av objektiv for undervannsfotografering er kanskje mer kritisk enn på land, fordi vannet påvirker både synsvinkel og fokusavstand. Det første jeg lærte var at alt ser 25% større og nærmere ut under vann på grunn av lysbrytning. Dette betyr at objektivene oppfører seg annerledes enn forventet, noe som krever tilpasning i både teknikk og utstyr.

Vidvinkelobjektiver er konger under vann. Jeg bruker mest Canon 16-35mm f/2.8 til mine landskapsbilder under vann, og det har aldri skuffet meg. Den store vinkelen lar meg komme nær store motiver som maneter, haier eller vrakrester, samtidig som jeg fanger opp miljøet rundt. Et dykk ved Lofoten hvor jeg fotograferte et stort vrak ble helt magisk med vidvinkel – jeg fikk med både vraket og en liten stimme fisk som svømte omkring det.

For portretter av større fisk bruker jeg ofte 24-70mm. Dette objektivet gir meg fleksibilitet til å komponere bildene presist uten å komme for tett innpå shy fisk. Jeg husker et møte med en stor torsk ved Oslofjorden – med 24-70mm kunne jeg holde respektfull avstand mens jeg likevel fikk et intimt portrett som viste alle detaljene i fisken og øynene.

Makroobjektiver åpner en helt egen verden under vann. Mitt Canon 100mm makro har gitt meg noen av mine mest spektakulære bilder. Detaljene du kan fange av små kreatuerer er helt utrolige. En gang brukte jeg en hel time på å fotografere en liten eremittkreps som hadde bosatt seg i et sneglehus. Genom makroobjektivet kunne jeg se strukturene på skallet, øynene til krepsen, og til og med små alger som vokste på huset.

Fiskeøye-objektiver gir en unik estetikk som kan være veldig effektfull. Jeg har eksperimentert med både 8mm og 15mm fiskeøyer, og resultatet kan være dramatisk. Spesielt for opptak inne i grotter eller vrak gir fiskeøyeeffekten en følelse av rom og dybde som er vanskelig å oppnå med andre objektiver. Men det krever øvelse å komponere bra med så ekstrem vidvinkel.

Under vann er det også viktig å tenke på at du ikke kan bytte objektiver midt i dykket. Jeg planlegger alltid objektiv på forhånd basert på hva jeg forventer å fotografere. Reef-dykk betyr vidvinkel, muck-diving betyr makro. Det er frustrerende å være på et fantastisk makro-spot med vidvinkel montert, eller omvendt. Derfor har jeg etterhvert investert i flere hus slik at jeg kan ha ulike oppsett klare.

Vannkvalitet og hvordan det påvirker bildene

En ting jeg har lært gjennom årene med undervannsfotografering er hvor enormt mye vannkvaliteten påvirker resultatene. Det er ikke bare snakk om hvor klart vannet ser ut for det blotte øye – partikkelstørrelse, planteplankton og mineraler spiller alle en rolle for hvordan bildene blir.

Siktbarheten varierer dramatisk avhengig av årstid og sted. I Norge er vannet som regel klareste om vinteren når planteplanktonet er mindre aktivt. Jeg har opplevd sikt på over 25 meter ved Lofoten i februar, mens samme sted i juli kan ha sikt på bare 5-8 meter på grunn av algeopppblomstring. Dette påvirker ikke bare hvilke motiver du kan fotografere, men også hvilken teknikk som fungerer best.

Partikler i vannet blir spesielt synlige når du bruker blits. Det jeg kaller «marine snø» – små partikler som reflekterer lyset direkte tilbake – kan ødelegge ellers flotte bilder. Jeg har lært å jobbe med dette ved å rette blitsen vekk fra kameraet og bruke lavere blitseffekt på nærbilder. Noen ganger må du bare akseptere at forholdene ikke er optimale for det du hadde planlagt.

Fargereprodering påvirkes også av vannkvaliteten. I grønt vann (mye planteplankton) forsvinner røde farger enda raskere enn normalt. Jeg var på et dykk i en fjord ved Bergen hvor vannet var grønt som ertesuppe, og selv med kraftig blits fikk jeg ikke frem de røde fargene på sjøanemoner som normalt er så spektakulære. I slikt vann fungerer makrofotografering bedre enn vidvinkel, fordi du kommer tettere på motivene og trenger å belyse mindre vannmasse.

Termoklinjer – lag med forskjellige temperaturer – kan også påvirke bildekvaliteten ved å skape optiske distorsjoner. Jeg har opplevd dette flere ganger i norske fjorder hvor ferskvann fra elver ligger oppå det salt sjøvannet. Bildene får en rar «vafling» som ser ut som heatwave-effekt. Det er vanskelig å gjøre noe med i det øyeblikket, så da er det bare å vente til du kommer gjennom termoklinjen.

Planktonoppblomstringer kan både være en forbannelse og en velsignelse. Når vannet er fullt av plankton, er sikt dårlig og blitsbruk problematisk. Men noen ganger skaper det også magiske muligheter. Jeg var på et nattdykk ved Stavanger hvor vannet var fullt av lysende plankton. Med lange eksponeringer uten blits fikk jeg utrolige bilder av «stjernestøv» under vann som jeg aldri hadde opplevd før.

Dybde og hvordan det påvirker fotograferingen

Dybde er kanskje den faktoren som mest påvirker undervannsfotografering, og ikke bare på grunn av trykkforskjeller. Lys oppfører seg helt annerledes jo dypere du går, og dette krever konstant tilpasning av både teknikk og utstyr. Jeg har fotografert alt fra 1 meter i grunt vann til 45 meter på dype vrak, og hvert dybdelag har sine unike utfordringer og muligheter.

I grunt vann (0-10 meter) har du fortsatt mye naturlig lys å jobbe med. Her kan du ofte klare deg uten blits midt på dagen, spesielt hvis vannet er klart. Jeg tar ofte mine beste naturlig-lys bilder på 3-5 meter dybde hvor solstrålene fortsatt penetrerer vannet og skaper dramatiske lyseffekter. En gang på et snorklingstur ved Hvaler fikk jeg magiske bilder av solstråler som trenet ned gjennom vannet og belyste en eng med sjøgras.

Mellom 10-20 meter begynner du virkelig å merke lystapet. Her blir blits nødvendig for å gjengi farger naturlig, men naturlig lys i bakgrunnen gir fortsatt fine effekter. Dette er ofte det beste dybdeområdet for balansert eksponering hvor du kan kombinere blitslys på motivet med naturlig lys i bakgrunnen. Mange av mine beste fisk-portretter er tatt i dette dybdeområdet.

På 20-30 meter er du i det mange kaller «den blå sonen». Naturlig lys er begrenset til blue og grønne toner, så blits blir kritisk for alle andre farger. Men dette kan også skape dramatiske effekter. Jeg har tatt noen av mine mest stemninsfulle bilder på denne dybden, hvor kontrastene mellom de varme fargene fra blitsen og det kalde blå naturlyset skaper en nesten surrealistisk stemning.

Dypere enn 30 meter er du fullstendig avhengig av kunstig lys. Her blir hver blitsimpuls verdifull fordi batterilevetiden påvirkes av det kalde vannet. Jeg har lært å være meget selektiv med bildene mine på disse dybdene. Men til gjengjeld kan du oppnå helt unike bilder fordi fargekontrasten blir så kraftig når du belyser motiver som ikke har sett naturlig lys på årevis.

Trykkendringene påvirker også utstyret. Luftlommer i husen kan komprimeres og påvirke kontrollene. Jeg har opplevd at zoomringen på objektivet ble trang å dreie på dypt vann, og en gang mistet jeg helt kontrollen over blenderfunksjonen på 40 meter fordi O-ringen hadde forskjøvet seg litt under trykk. Nå sjekker jeg alltid at alle funksjoner virker før jeg går dypere enn 25-30 meter.

Tekniske innstillinger for beste resultat

Gjennom årenes løp har jeg utviklet en del standardinnstillinger som fungerer i de fleste undervannsituasjoner. Selvfølgelig må du tilpasse til hvert enkelt dykk, men det er nyttig å ha et utgangspunkt som du vet fungerer. Jeg starter ofte med disse innstillingene og justerer derfra.

For blenderprioritet (A-modus på Nikon/Sony, Av på Canon) starter jeg vanligvis med f/8-f/11 for landskap og f/5.6-f/8 for portretter. Under vann vil du oftere enn på land ha god nok dybdeskarphet selv med relativt åpne blendere, fordi avstanden til motivene vanligvis er mindre. Men for makro går jeg gjerne opp til f/16-f/22 for å få hele det lille motivet i fokus.

ISO er et balanseområde under vann. Jeg prøver å holde meg under ISO 1600 hvis mulig, men moderne kameraer tåler gjerne ISO 3200-6400 uten at støyen blir plagsom. På dype dykk hvor lyset er begrenset, pusher jeg gjerne ISO til 2500-3200 for å få kortere lukkertid og redusere risiko for uskarphet fra kamerabevegelse eller fiskens bevegelse.

Lukkertid er kritisk for å fryse bevegelse. For fisk i bevegelse bruker jeg minimum 1/125s, helst 1/250s eller raskere. For stillestående emner som koraller kan jeg gå ned til 1/60s hvis kameraet er godt stabilisert. Ved makrofotografering av små, kvikke kreatuerer bruker jeg ofte 1/320s eller raskere – det er bedre med litt støy fra høy ISO enn uskarpe bilder.

Fokusering under vann krever spesiell oppmerksomhet. Jeg bruker vanligvis single-point autofokus (AF-S/One Shot) for stillestående motiver og continuous AF (AF-C/AI Servo) for bevegelige fisk. Back-button focus har blitt en favoritt teknikk – jeg kan fokusere med tommelen og utløse med pekefingeren uavhengig av hverandre, noe som gir meg mer kontroll i utfordrende situasjoner.

Hvitbalanse er en stor utfordring under vann. Auto hvitbalanse fungerer sjelden bra på grunn av det blå-grønne lyset. Jeg setter vanligvis manuell hvitbalanse til «flash» eller «daylight» og justerer i etterproduksjon. Noen fotografer liker å bruke custom hvitbalanse med et hvitt kort på dybden de skal fotografere, men jeg synes det blir for tungvint i praksis.

Mine standard kamerainnstillinger for undervannsfotografering

Situasjon	Modus	Blender	ISO	Lukkertid	Fokus
Vidvinkel/landskap	A/Av	f/8-f/11	400-1600	1/125s+	AF-S
Fisk-portretter	A/Av	f/5.6-f/8	800-2000	1/250s+	AF-C
Makro stillestående	A/Av	f/11-f/16	400-1000	1/125s+	AF-S
Makro bevegelige	M	f/8-f/11	1000-3200	1/320s+	AF-C

Vedlikehold og beskyttelse av utstyr

En av de mest kostbare feilene jeg gjorde tidlig i min undervannskameratid var å ikke ta vedlikehold seriøst nok. Etter et dykk ved Lofoten pakket jeg bare utstyret vått inn i vesken og glemte det til neste helg. Resultatet? Korrosjon på metalldelene og en dyr reparasjon som kunne vært unngått med riktig vedlikehold.

Riktig skylling etter hvert dykk er absolutt viktigst. Jeg har etablert en rutine som jeg følger religiøst: først skyller jeg hele huset grundig med ferskvann mens jeg aktiverer alle kontroller for å få ut saltvann fra bevegelige deler. Deretter legger jeg det til tørking på håndkle i skyggen – aldri i direkte sol som kan ødelegge O-ringene.

O-ring vedlikehold er kritisk og noe jeg har blitt mye flinkere til gjennom årene. Før hvert dykk inspiserer jeg alle O-ringer for sprekker, haar eller annen forurensing. Jeg har alltid med meg O-ring fett og reserveringer på dykketur. En gang oppdaget jeg en mikroskopisk sprekk i hovedringen rett før et dykk på et vraket ved Kristiansund – det reddet utstyret mitt fra en potensiell katastrofe.

Tørkekrystaller er blitt en fast del av utstyret mitt. Jeg legger alltid noen inn i huset før lukking for å absorbere eventuell fuktighet som kan kondensere inne i huset. Spesielt viktig når temperaturen varierer mye mellom overflate og dyp. Jeg bruker vanligvis 3-4 krystaller som jeg reaktiverer i ovnen hjemme etter bruk.

Regelmessig service av profisjonelle er også viktig for dyrt utstyr. Jeg sender undervannshusen mine til service hvert annet år, selv om de fungerer fint. Teknikeren sjekker alle O-ringer, kontroller og tettningsmekanismer på måter jeg ikke kan gjøre selv. En gang oppdaget serviceteknikeren slitasje på et lager som jeg aldri ville lagt merke til før det var for sent.

Forsikring er noe jeg lærte viktigheten av da en kollega mistet hele systemet sitt i en båtulykke ved Bergen. Kameraforsikring for undervannsutstyr er spesialisert og ikke alle forsikringsselskap tilbyr det. Jeg bruker en spesialist som dekker utstyr til full verdi, inkludert skader forårsaket av lekkasjer. Det koster noen tusen i året, men er verdt hver krone når du har investert 100,000+ i utstyr.

Lagring mellom sesonger krever også oppmerksomhet. Jeg oppbevarer alt i et klimakontrollert rom med stabile temperatur og fuktighetsforhold. O-ringene gets med spesialfett og oppbevares hver for seg slik at de ikke får permanent deformasjon. Batterier tas ut av all utstyr for å unngå korrosjon hvis de skulle lekke.

Vanlige feil nybegynnere gjør

Etter å ha hjulpet flere venner med å komme i gang med undervannsfotografering, har jeg lagt merke til at det er noen feil som går igjen blant nybegynnere. Selv jeg gjorde mange av disse feilene i begynnelsen, og det tok tid å lære seg bort fra dem. Heldigvis kan du unngå de verste fallgruvene ved å lære av andres erfaringer.

Den største feilen jeg ser er at folk går for nær motivene sine. Første gang jeg så noen fotografere fisk, tenkte jeg at de måtte komme så nær som mulig for å få store fisk på bildet. Resultatet var at fisken stresset og svømte vekk, eller at bildene ble helt overeksponerte på grunn av kraftig blits på kort avstand. Jeg lærte etterhvert at det er bedre å holde litt avstand og beskjære i ettertid.

Blitsbruk er en annen stor utfordring. Mange begynner med innebygd blits rettet rett på motivet, noe som gir flate, livløse bilder med mye «marine snø». Jeg husker mine egne første forsøk – bildene så ut som de var tatt gjennom en snøstorm selv om vannet var krystallklart. Det tok tid å forstå at du må rette blitsen vekk fra kameraet og justere styrken ned.

Glemme å sjekke innstillinger før dykk er noe jeg fortsatt ser hos erfarne fotografer også. En gang glemte jeg å endre ISO fra forrige kveldsfotografering og tok et helt dykk med ISO 6400 i fullt dagslys. Bildene var teknisk OK, men jeg mistet detaljene på grunn av støy som ikke behøvde å være der. Nå har jeg en sjekkliste jeg går gjennom før hvert dykk.

Mange undervurderer også viktigheten av å øve på land først. Å lære seg alle kamerakontrollene mens du har maske på, begrenset sikt og kanskje strøm, er ikke ideelt. Jeg anbefaler å øve på alle funksjoner hjemme til du kan operere kameraet blindt. Under vann har du ikke tid til å lete etter riktige knapper eller menyer.

Sist men ikke minst – mange gir opp for tidlig. Undervannsfotografering har en bratt læringskurve, og de første bildene blir sjelden som forventet. Jeg var nær ved å gi opp etter mine første ti dykk hvor jeg ikke fikk et eneste bilde jeg var fornøyd med. Heldigvis holdt jeg ut, og det elevte dykket ga meg mitt første virkelig gode undervannsbilder som jeg fortsatt er stolt av.

De vanligste nybegynnerfeilene

• For nær motivene: Skremmer fisk og gir overeksponering
• Feil blitsretning: Innebygd blits skaper «marine snø»
• Glemme innstillingssjekk: Feil ISO/hvitbalanse fra forrige shoot
• Ikke øve på land: Lære kontroller under vann er ineffektivt
• Gi opp for tidlig: Læringskurven er bratt men givende
• Ignorere vedlikehold: Saltvann ødelegger utstyr uten riktig stell
• Ikke planlegge dykk: Feil objektiv for typen fotografering

Hvor du bør kjøpe ditt første undervanneskamera

Valg av hvor du kjøper ditt første undervanneskamera kan være like viktig som hvilke kamera du velger. Jeg har handlet hos mange forskjellige forhandlere gjennom årene, og opplevelsene har variert enormt. Noen steder får du ekspertråd og oppfølging, andre steder føler du deg som en hvilken som helst kunde som kjøper en brødrister.

Spesialforretninger for dykkeutstyr er ofte det beste valget for nybegynnere. Hos Heba Shelter får du ikke bare produktene, men også verdifull kompetanse fra folk som selv driver med undervannsfotografering. Jeg har handlet der flere ganger og blir alltid imponert over kunnskapsnivået. De kan forklare hvorfor et bestemt kamera passer dine behov bedre enn et annet, ikke bare liste opp tekniske spesifikasjoner.

Fotografiforretninger kan også være gode, spesielt hvis de har ansatte med undervannserfaring. Men vær oppmerksom på at mange som jobber i vanlige kameraforretninger ikke har praktisk erfaring med undervannsfotografering. En gang fikk jeg råd om et objektiv som skulle være «perfekt under vann», men som viste seg å være håpløst på grunn av lysbrytningen i vann som selgeren ikke hadde tenkt på.

Netthandel kan være fristende på grunn av prisen, men jeg vil advare mot dette for førstegangskjøpere. Du mister muligheten til å teste utstyret fysisk, og supportkvaliteten varierer enormt. Jeg bestilte en gang et undervannshus fra en ukjent nettbutikk, og da det viste seg å ha kompatibilitetsproblemer, tok det flere måneder å få løst situasjonen.

Bruktmarkedet kan være gull verdt, men krever at du vet hva du ser etter. Jeg har gjort flere fantastiske kjøp på Finn og Facebook Marketplace, men også noen dyre feil. Sjekk alltid O-ringer og tetninger grundig, og be om å teste utstyret hvis mulig. En gang kjøpte jeg et «perfekt» hus som viste seg å ha en mikroskopisk sprekk i hoveddelen som jeg ikke oppdaget før første dykk.

Uansett hvor du handler, sørg for at du forstår returpolicy og garantibetingelser. Undervannsutstyr er spesialisert og dyrt, og du vil ikke stå igjen med noe som ikke fungerer som forventet. Spør også om de tilbyr opplæring eller support etter kjøp – dette kan være uvurderlig når du skal lære deg systemet.

Fremtidens undervanneskameraer

Som en som har fulgt utviklingen av kamerateknologi i mange år, er jeg utrolig spent på hvor dette går videre. AI og maskinlæring begynner allerede å påvirke undervannsfotografering på måter som virket som science fiction bare for få år siden. Canon og Sony har begynt å implementere AI-drevet motivgjenkjenning som faktisk kan skille mellom ulike fiskearter og optimalisere innstillinger automatisk.

Jeg testet nylig et prototype kamera fra Sony som kunne identifisere og spore haier automatisk. Det var helt surrealistisk å se kameraet låse fokus på en hai på 15 meters avstand og følge den perfekt mens den svømte forbi. Denne typen teknologi vil gjøre undervannsfotografering mye mer tilgjengelig for nybegynnere som sliter med manuell fokusering og sporing av bevegelige motiver.

Utviklingen innen sensorer er også spennende. De nye backside-illuminated sensorene fra Sony og Canon gir dramatisk bedre lowlight-ytelse. Jeg forventer at vi om få år vil kunne fotografere på 40-50 meters dyp uten blits og fortsatt få brukbare resultater. Det åpner for helt nye typer undervannsfotografering som vi bare har kunnet drømme om til nå.

Computational photography – hvor kameraet tar flere bilder og kombinerer dem automatisk – begynner også å komme til undervannsutstyr. Imagine et kamera som automatisk tar en sekvens med forskjellige eksponeringstider og kombinerer dem til et perfekt balansert bilde med både detaljer i skygger og høylys. Vi ser allerede tegn til dette i nye actionkameraer.

Men kanskje den mest spennende utviklingen er integrert AI for fargerestaurering. Underwater, where red colors disappear first, future cameras might be able to restore natural colors in real-time based on depth sensors and spectral analysis. Jeg har sett tidlige prototyper som kan gjengi farger mer naturlig enn våre øyne faktisk ser dem under vann.

Selvfølgelig vil prisen for slik teknologi være høy i begynnelsen, akkurat som med all ny teknologi. Men om 5-10 år forventer jeg at funksjoner som i dag koster 100,000 kroner vil være tilgjengelige i kameraer til 20,000-30,000 kroner. Det er en spennende fremtid for oss som brenner for undervannsfotografering!

FAQ – Ofte stilte spørsmål om undervanneskameraer

Hvor dyp kan jeg gå med mitt undervanneskamera?

Dette avhenger helt av hvilke kamera og hus du bruker. De fleste actionkameraer som GoPro og DJI Action kan gå ned til 10-18 meter uten ekstra hus, noe som er mer enn nok for snorkling og grunt dykking. Jeg har selv brukt GoPro Hero 12 ned til 12 meter uten problemer, men vil ikke anbefale å pushe grensene. Kompaktkameraer med spesialiserte undervannshus kan vanligvis gå ned til 40-60 meter, som dekker alle rekreasjonsdykkeres behov. For teknisk dykking på store dyp finnes det hus som tåler 100+ meter, men da snakker vi om svært spesialisert og dyrt utstyr. Mitt råd er å velge et system som har god margin ut over det dypet du planlegger å bruke det på.

Kan jeg bruke mitt vanlige kamera i en vanntett pose?

Jeg har prøvd dette flere ganger i mine tidlige dager, og resultatet er sjelden tilfredsstillende. Billige vanntette poser kan holde vannet ute for snorkling, men kvaliteten på bildene blir dårlig på grunn av den ekstra plastikken foran objektivet. Under trykk kan posene også komprimeres og gjøre det vanskelig å operere kontrollene på kameraet. Jeg brukte en gang en «professional» vanntett pose på 8 meters dyp, og opplevde at zoomringen ble så trang at jeg ikke kunne justere brennvidden. For seriøs undervannsfotografering anbefaler jeg rett og slett ikke å bruke poser – invester heller i et dedikert undervannshus eller et kamera designet for undervannsbruk.

Hvilke innstillinger bør jeg bruke på dypt vann?

På dypt vann blir lys raskt en begrenset ressurs, så jeg justerer innstillingene for å maksimere lysinnfallet. Jeg starter vanligvis med å åpne blendere – f/5.6 eller f/8 i stedet for f/11 som jeg bruker på grunt vann. ISO pusher jeg gjerne til 1600-3200, moderne kameraer håndterer dette bra. Lukkertiden holder jeg fortsatt rask nok til å fryse bevegelse, minimum 1/125s. Det viktigste er å huske at kunstig lys blir absolutt kritisk – blits er ikke et tilvalg på dyp vann, det er nødvendig. Jeg har også lært å være mer selektiv med bildene mine på dypt vann siden batteritiden på blitsene påvirkes av det kalde vannet.

Hvordan unngår jeg tåkete bilder på grunn av kondensering?

Kondensering inne i undervannshusen har ødelagt mange av mine potensielt fine bilder, så dette har jeg blitt flink til å forebygge. Først sørger jeg for at alt utstyr har samme temperatur før jeg lukker huset – ingen kalde kameraer inn i varm luft eller omvendt. Tørkekrystaller er kritiske – jeg bruker alltid 3-4 stykker inne i huset, og reaktiverer dem i ovnen hjemme etter bruk. Unngå å puste inn i huset når du klargjør kameraet, fuktigheten fra pusten din kan kondensere senere. Hvis mulig, klargjør utstyret i et rom med lav luftfuktighet. På reise bruker jeg ofte aircondition en stund før jeg pakker kameraet for å redusere luftfuktigheten i rommet.

Kan jeg reparere mitt undervanneskamera selv hvis det får vannskade?

Dette har jeg dessverre erfart på egen kropp, og svaret er stort sett nei – ikke prøv det selv. Når saltvann kommer inn i elektronikken, starter korrosjonsprosessen umiddelbart og kan ikke stoppes med hjemmemetoder. Det første du må gjøre er å spyle med ferskvann umiddelbart, ta ut batteriet og SIM-kort hvis mulig, og få det til en profesjonell reparatør så fort som mulig. Jeg prøvde en gang å «redde» et vannskadet kamera med ris og hårtørker, men det endte bare med at jeg ødela mer elektronikk. Profesjonelle reparatører har spesialisert utstyr for å demontere og rense elektronikken på måter vi ikke kan gjøre hjemme. Vannskade er dessverre ofte totalskade, så prevention er mye bedre enn reparasjon.

Hvor mye bør jeg budsjettere for et komplett undervannsskamera-system?

Dette varierer enormt avhengig av ambisjonsnivå, men jeg skal gi deg noen realistiske tall basert på mine erfaringer. For et actionkamera-system (GoPro + tilbehør) kan du komme unna med 4000-7000 kroner totalt. Et kompaktkamera med undervannshus og basic blits-utstyr koster gjerne 15000-25000 kroner. Systemkameraer med professjonelle hus, objektiver og belysning kan lett koste 50000-100000 kroner eller mer. Men husk at du ikke trenger å kjøpe alt på en gang – jeg startet med en brukt GoPro for 2000 kroner og bygde opp systemet gradvis over flere år. Viktigst er å starte med noe som matcher ditt kunnskapsnivå og som du faktisk kommer til å bruke. Mange kjøper for avansert utstyr i begynnelsen og oppdager at de ikke bruker halvparten av funksjonene.

Er det verdt å kjøpe brukt undervannsutstyr?

Absolutt, men med forbehold. Jeg har gjort flere gode kjøp på bruktmarkedet, men også noen kostbare feil. Det viktigste er å sjekke alt utstyr grundig, spesielt O-ringer og tetninger. Be om å se vedlikeholdshistorikk hvis det finnes, og prøv å få teste utstyret hvis mulig. Jeg kjøper helst av folk som virker å forstå utstyret de selger – det er et godt tegn på at det har blitt tatt vare på. Unngå utstyr som har vært utsatt for vannskade eller ser neglected ut. Som en tommelfingerregel betaler jeg sjelden mer enn 60-70% av nypris for brukt utstyr, med mindre det er helt ferske modeller. Husk også at garantien vanligvis ikke kan overføres, så du tar en større risiko ved brukt utstyr.

Kan jeg bruke samme kamera for både foto og video under vann?

Definitivt! De fleste moderne kameraer håndterer både foto og video bra, men det er noen tekniske forskjeller å være klar over. For video trenger du jevnere lys og kontinuerlig belysning i stedet for blits. Jeg bruker LED-paneler for videoopptak, som gir jevnt lys men drar mer batteri enn blits. Bildestabilisering blir også mer kritisk for video – kameraer med god IBIS (in-body image stabilization) som Sony A7 IV eller Olympus OM-1 er fantastiske for håndholdt videofotografering under vann. Fokusering må også være mer kontinuerlig og smooth for video. Det meste av mitt utstyr bruker jeg til begge deler, men jeg har spesialiserte LED-lys for video i tillegg til blitsenheter for foto.