En svært interessant tema innenfor fotball er norske treneres opplevelser på de britiske øyer. Nå nyter jo Ronny Deila stor suksess hos Celtic og har et svært godt forhold til supporterne, men det har ikke alltid vær slik: vi kan nevne både Drillo, Solbakken og Solskjær som hadde store problemer i sin tid.

Den kanskje mest spesielle og samtidig skuffende historien var Ståle Solbakkens tid i Wolverhampton. Han har selv satt ord på det ved flere anledninger, og har sagt at han var utrolig lei seg da han ble løst fra jobben sin hos tangotrøyene i England. At han fikk sparken i Köln tok ham med fatning og litt sinne, dog uten å være overrasket, men at nedturen i Wolves var monumental i forhold.

Vi skal her ta en kort og forenklet oppsummering av det hele:

Det startet med at Wolves rykket ned fra Premier League etter en meget tung sesong og hvor Mick McCarthy fikk sparken underveis. Personen som skulle forsøke å berge stumpene lyktes ikke og da nedrykket var et faktum startet letingen etter ny manager. Valget falt da på Solbakken og klubben ønsket at han skulle innføre en såkalt kontinental spillestil i laget – noe Solbakken absolutt behersket.

Nordmannen fikk en meget god start i klubben og toppen tabellen etter 10 kamper, men så begynte problemene. Skader og dårlige resultatet kom tettere enn hagl, men Solbakken klarte å vinne litt tid tidlig i desember med et par viktige seiere. Juleprogrammet ble imidlertid en misære fra start til slutt, og da laget røk ut av cupen på verst tenkelige vis mot lille Luton Town hadde klubbledelsen fått nok. En kort telefonsamtale senere og nordmannens tid i klubben var historie.

Dean Saunders overtok etterpå og laget gikk de første syv kampene uten å vinne og klarte da bare å plukke 4 poeng. Solbakken mente dette ikke var spesielt overraskende og var ekstremt skuffet over at han hadde blitt løst fra kontrakten. Han var overbevist om at han hadde klart å snu det og forklarte at flere spillere var på tur tilbake etter skader.

Halvt ironisk forklarte han til mediene at det var klubbens ønske om å innføre en kontinental spillestil som til slutt hadde fått ham sparket. Solbakken trodde at både han og eierne hadde en felles forståelse av at dette var et langtidsprosjekt men at de hadde falt for fristelsen til korttidig tenkning.